Rockeulv i storform
Fargesprakende, fartsfylt og fengende. Med «Rockeulven og de 7 geitekillingene» får virkelig Diorama Sang, Dans og Drama til å lage en flott forestilling.
«Rockeulven» eller «Med Grimm og gru» er egentlig en musikalfilm fra 1970-åra, og noe så sjeldent som en felles produksjon fra daværende Sovjet, Frankrike og Romania. Handlingen bygger på et av brødrene Grimms eventyr, men her er det rock’n’roll og musikal som gjelder.
Filmen dukket opp på NRK i 1980-åra, var borte i mange år, men har etter hvert fått en slags kultstatus og blitt en av førjulens filmer. Handlingen? Geitemor lærer bort en sang til killingene sine da vil de kjenne henne igjen når hun synger sangen sin utenfor døra. Men ulven hører selvfølgelig sangen, lærer den og forsøkte å etterligne geitemors stemme. Og så er handlingen i gang, en underholdende historie der ulven hele tiden lusker i kulissene.
I dagens største roller fant vi Stian Ludvigsen som selveste «Rockeulven», mens Nora Karlsen var «geitemor» – rollen som geitemor er det flere som veksler på, mens Stian er rockeulv hele helgen. Begge synger og spiller meget godt. Stian bidrar med masse rocka trøkk i skolert stemmebruk, mens Nora synger klokkeklart og vakkert, fine kontraster.
Allerede i åpningsscenen slår Diorama an tonen. Scenen fylles av fargerike, kostymekledde, dansende og syngende barn. Det er mange innslag som gjør at alle skuespillerne får nok å gjøre. Scenen benyttes i full bredde og dybde, og når hele gjengen danser og synger, smitter gleden over på publikum. Det hele spilles med humor, humør og spilleglede, og publikumskontakten er god fra første sekund.
Det at det gjennom hele kvelden er mange i aktivitet i scenelyset, gjør at slekt og venner i salen hele tiden ser sine håpefulle i aksjon. All ære til regissørene Wanja Engdal og Anne Mari Elvestad for å skape fine scenebilder, der det også er arbeidet godt med både koreografi og vokale prestasjoner.
Fantastiske kostymer gjør at spillegleden hos de unge aktørene lett lokkes fram. Godt forarbeid med det visuelle setter en ekstra spiss på premièren. Det er raske sceneskift og hele tiden godt tempo i forestillingen, noe som gjør at den aldri «setter seg» eller blir kjedelig.
En forestilling som «Rockeulven» retter seg mot et bredt publikum, der også de yngste får en historie å følge med i. Positivt at Diorama denne gangen velger å sette opp noe som ikke er blitt vist i Sarpsborg tidligere. Det er også grunn til å trekke fram Dioramas program for forestillingen, der alle de over 100 aktørene presenteres med fargebilde, navn og rollefigur – morsomt å la alle utøverne bli løftet fram og satt pris på.
Det er selvsagt underlig at en gammel musikalfilm fra gamle Sovjet, med musikk av de ikke helt kjent rumenske Temistocle Popa og franske Gérard Bourgeois, kan fungere på scenen i 2014, men det gjør det faktisk. Det er forfriskende å se Diorama by på en annerledes førjulshistorie på Sarpsborg scene.
Foto: Tobias Nordli
Vurdert av Øivind Lorentzen
