JOHANNE HAMMEREN
Instruktør på musikalfordypning 2 og assistent på ballett 4-5 år.
Bakgrunn: Johanne er 17 år. Hun går på musikklinja på Greåker med sang som hovedinstrument. Johanne er ryddig, nøye og hun stiller de riktige spørsmålene. Det er ingen tvil om at hun kommer godt overens med både store og små. Hun har de egenskapene som skal til.
Johanne begynte på Diorama i 2020. Selvom hun ikke har gått på Diorama så lenge så har hun allikevel hatt en enorm utvikling på disse årene. Vi spurte om det var noe forskjell fra da hun startet og frem til nå, og hun svarte: «Absolutt! Da jeg starta ville jeg stå på bakerste rad, og gjerne rett bak noen så jeg ikke syntes i det hele tatt. Jeg var egentlig livredd for alle som var eldre, og jeg syntes rett og slett at det var vanskelig å ta plass. Jeg ville ikke ha rolle, ikke noen replikk, men sånn er jeg virkelig ikke nå lenger. Jeg går på audition til roller, og jeg har generelt blitt mer modig og moden.»
Etter en liten stund kom Johanne ut av skallet og fant fort sin plass. Johanne har nemlig hatt flere roller; Professor i Legally Blonde, Theodora i Trollmannen fra Oz, Mabel i FAME og Gris i Shrek. Mabel i FAME var en rolle Johanne trivdes veldig godt med. Ingen hadde noe i mot Mabel og det var en rolle som levde litt i sin egen boble, og det synes Johanne var gøy. Hennes største høydepunkt på scenen er fra da hun spilte Mabel. Det øyeblikket da hun var ferdig med solosangen til Mabel og alt lyset var på henne er noe hun kommer til å huske, for det synes hun var veldig kult. Rollen var også en stor utfordring for Johanne for den innebar mange forskjellige følelser og mye spill.
Johanne har utallige fine minner med Diorama, men hun trekker frem to som har skilt seg litt ekstra ut. Det ene minnet er Sister Act-turen som Dioramaungdommene hadde til Oslo. Det andre minnet er første gangen Smaragdbysangen ble spilt for publikum under Trollmannen fra Oz. Veggene åpnet seg, alle stod i frys og det var fantastisk koring, det er noe hun husker godt. Johanne vil si at det beste med Diorama er at alle får prøve seg. Uansett hvilket nivå man er så får man en sjanse. Man blir dyttet litt utenfor komfortsonen sin, og det tror hun er veldig viktig. Ingen blir gitt opp, og alle får muligheten.
«Det beste med å jobbe som instruktør er når du føler at du har vært til hjelp. Når man ser på et barn eller en ungdom at man har gjort en forskjell for dem, det er en ubeskrivelig følelse. Man kan se at man blir satt pris på. Det synes jeg er så fantastisk.» Det går litt inn i favorittverdien til Johanne, at man sier hei til alle. Hun kan se at de lyser opp når de får et hei, og da føler hun igjen at hun gjør en forskjell for dem.
Til tross for kort tid som skuespiller og instruktør så har hun allerede bemerket seg og vi setter så stor pris på Johanne.
