En sterk 2. plass i Norgesmesterskapet i improteater!

Alle fire er enige om at det beste med splæsh var de fine folkene. De ble kjent med nye, kule og morsomme folk fra alle sider av landet. Kurset ble en fin sammensveiset gjeng som støttet hverandre. De synes også det var gøy å drive med improteater hver dag. Så legger de heller ikke skjul på at det var stas å komme til finalen.

“Det å komme til finalen var utrolig stas. Vi kom på selve kurset med innstillingen om at vi ville vinne. Alle ville jo vinne? Men etter å ha blitt kjent med resten av finalistene, var det ikke så viktig allikevel. Vi havnet i finalen med det laget vi hadde blitt best kjent med, noe som var utrolig gøy! Jeg koste meg i finalen jeg. Jeg koste meg med mitt eget lag, men også med motstanderlaget som vi heiet på.” sier Emilie. Gustav legger til at det var stressende, men veldig gøy. Leander er enig at det var veldig gøy og at alt skjedde så fort. “Når man kjemper mot så dyktige folk er det ekstra stas å komme så langt” sier Henrik.

Leander og Henrik er enige om at det morsomste med improteater er hvor uforutsigbart det hele er. Det er umulig å vite hva som vil skje. Man vet aldri det neste trekket til de andre i improscenen. Med en replikk kan hele handlingen i scena bli endra. Noe som fører til mange morsomme og uforventet handlinger. Gustav synes det morsomste med improteater er at man ikke kan gjøre noe feil. Man kan være alt og man har ikke noen begrensinger på hva som er rett og galt. Emilie synes det morsomste med improteater er å kunne være en helt annen, samtidig som man må lytte til ideene de andre i gruppen har. Det handler om at man må være åpen for alle ideer og ikke avvise. Hun liker hvordan ideer kan møtes og settes sammen til en scene der alle har bidratt og hatt det gøy.

Vi lurte på hva det mest utfordrende med improteater er. “I starten syns jeg det å finne karakter til en scene var noe av det mest utfordrende. Jeg overtenkte hvem jeg skulle være, og hvordan jeg skulle oppføre meg i scenen. Jeg ville gjøre noe ingen av de andre gruppene hadde gjort. Jeg gjorde det vanskelig for meg selv fordi jeg rett og slett tenkte for mye. Etterhvert så lærte jeg meg hvordan jeg skulle “legge vekk” tenkingen og heller bare gjøre det” svarer Emilie. Henrik synes det mest utfordrende var å tørre og by på seg selv for første gang. Ta det første skrittet, men etter han hadde gjort det så var det bare gøy.

Det Gustav tar med seg videre er at alle på scenen er et stort lag som må jobbe sammen. Emilie tar med seg improteknikker som hun kan bruke i en vanlig teaterscene. Leander tar med seg hvordan han best kan bruke sine erfaringer der det trengs på scenen. Henrik har lært å lage karakterer på stedet og er blitt bedre på å finne raske og gode løsninger. Han er forberedt på hva han skal gjøre dersom ting skulle gå litt “av manus” på scenen. Alle fire er enige om at improvisasjon er kjempe viktig å kunne når man driver med teater.

Emilie påpeker også at splæsh ikke hadde vært det samme uten det fantastiske crewet. I crewet kunne man finne flere Dioramaere, blant annet Johanne og Niklas. I tillegg til å ha ulike ansvarsområder fikk de sett på improfinalen og dette sier de om finalen:

“Jeg ELSKET det. Det var så mange dyktige både eldre og yngre på scenen! Vi fikk se alt fra metal-sang om olje, til skrekk-scener om iskrem. Det er det som er så gøy, i impro så er alt mulig. Jeg ble hvertfall veldig imponert over alt det kule som ble fremført!” sier Johanne. “Det var helt utrolig morro fordi alle imponerte så utrolig mye. Alle leverte over all forventning så det var utrolig gøy å se.” forteller Niklas som selv synes at impro er noe av det beste som finnes.