Dioramaere er stadig ute og spiller i andre forestillinger og gjør ulike oppdrag. Vi har tatt en prat med noen som har hatt en teaterfylt sommer.
Tim og Celine – Olav den Heldige
På Lækkert under forestillingene Olav den Heldige – Ranes Hemmelighet, var mange fra Diorama å spotte på scenen. Blant annet Tim og Celine, de spilte begge byfolk og Tim spilte lille dansken (til høyre på bildet over).
Vi spurte om hva den største forskjellen på ute- og inne-teater er. Tim trekker frem naturen. «Du har den fine naturen og kan ha ekte natur, ikke bare et bilde. Forestillingene blir også veldig ulike på grunn av været. Ute kan man også bruke større kulisser og rekvisitter.» Celine synes det var gøy med stor plass å bevege seg på. Hun sa at ingen forestilling blir helt lik på grunn av været. Stemningen blir også litt annerledes når man er ute. «Siden forestillingen var på kvelden, fikk vi mange fine solnedganger over tunevannet.»
Tim synes det morsomste med å spille i forestillingene var å kunne være med de flinke skuespillerne og ble kjent med mange nye folk, og få mange nye venner. Det er Celine også enig i. Hun synes også det var gøy å samarbeide med folk i alle aldre og med forskjellig bakgrunn. «Det var veldig mange flinke folk med, som jeg kunne se på og lære av. Også var det gøy at det kom så mange og så på, og at forestillingen fikk så bra omtale.»
Henrik – Drømmen om Amerika
Henrik har vært med på et stykke som heter Drømmen om Amerika, som ble spilt i amfiet Brottet på Hvaler. Forestillingen er basert på historien om et skipsvrak ute på sand, som fraktet nordmenn over til Amerika på 1800-tallet. Han spilte skipperens sønn Nøtta.
Han synes at det morsomste med forestillingen var at ting ikke alltid var helt likt mellom forestillingene. De hadde ikke så lang tid å øve på så det gikk litt i surr noen ganger. Henrik sier ar stykket var veldig humoristisk så om de glemte en replikk her eller sa noe annet der, så endret det ikke så mye av opplevelsen. Dette gjorde også hver eneste forestilling unik. «Så for oss som spilte på scena var det aldri det samme om og om igjen.»
Anna Filippa – Bak Vollene
I sommer har Anna Filippa vært med i Bak Vollene, i Gamlebyen. Hun har hatt flere roller som går gjennom brann, kolera og krig.
Hun synes at den største forskjellen på denne oppsetningen og vanlige oppsetninger er lyden.
«Bak vollene er et vandreteater, vi bruker derfor ikke mikrofoner eller mygger. Det kan til tider være utfordrende, men også veldig lærerikt siden da må vi alltid synge og snakke høyt, sånn at publikum hører oss.»
Anna Filippa synes at det beste med forestillingen var folka i den. «Det er alltid god stemning og alle er veldig snille. Vi litt yngre lærer stadig noen triks av de litt eldre.»
Leonora – Hakkebakkeskogen
I forestillingen Hakkebakkeskogen spilte Leonora rollen som ekornbarn.
I likhet med Anna Filippa synes hun at lyden er den største forskjellen på uteteater og Sarpsborg Scene. Det var ikke lys og lydeffekter der. «Jeg måtte snakke veldig høyt så publikum kunne høre meg. Det var gøy å være ute fordi publikum var mye nærmere oss.»
Hun synes det morsomste er alle hun har blitt kjent med! Og at Hakkebakkeskogen var et morsomt stykke å spille i.
Stina – aktiv park, UKM
Stina har sunget på aktiv park i Kulåsparken, et arrangement av UKM. Hun sang flere coversanger – og en sang hun har skrevet helt selv.
Felles for alle er at de har gledet seg til oppstart igjen – og det har vi også!
