I Trollmannen fra Oz skal rollen som Dorothy Gale spilles og deles av Emilie Kolshus (18) , Matilde Olsen (14), Norah Dolve Husby (13) og Frida Røsnæs (14).

De fire jentene er med på alle forestillingene også som andre roller og ensemble når de ikke spiller rollen som Dorothy.
Denne uken er det innflytting på Sarpsborg Scene, og det er tydelig at det er noe de alle gleder seg veldig til.
Det begynner å bli en stund siden absolutt alle partier sto sammen på scenen, og de gleder seg stort til å vise frem det de har jobbet med.
Det er spennende å kunne vise frem en helt ny versjon av Trollmannen fra Oz som ingen har sett før, sier de. De tror og håper at den vil bli tatt godt i mot av publikum.
Jentene syntes det er kult at stykket nå er gjort om til vår egne versjon og tolkning av forestillingen, og det føles mer riktig for Diorama å gjøre denne versjonen.
-Jeg syntes sangene våre er bedre enn de originale, om det er lov å si! sier Emilie.
De alle er enige i at de ønsket å spille denne rollen fordi de ville ha en utfordring. Dorothy er på scenen fra start til slutt, som gjør rollen veldig krevende.
I rollen som Dorothy har man ekstremt mange replikker, danser og sanger å lære seg, men det er også masse spill som skjer når de selv ikke har noe å si, og det å spille teater når du selv ikke har noe spesielt å si eller gjøre, er en helt egen kunst.

Nå som prøveperioden på scenen starter for fullt, gleder de seg til dager fylt med masse teater og venner.
De beskriver stemningen rundt og bak scenen som noe helt eget.
Matilde syntes det er spesielt gøy når de får satt sammen stykket uten stopp. Plutselig har alle tingene og kulissene de har sett for seg under øvelser blitt realitet.
Når spilleperioden sniker seg innpå gleder de seg ekstra mye til å kunne vise frem en forestilling de er stolte av foran et publikum.
Alle jentene er enstemmig når de sier at det de syntes en av de tingene som er mest stressende nå frem til premiere, er å huske alle replikker og regi som de har lært på øvelsene i studio, og bringe det over på scenen. De gleder seg til å få med seg en ekte hund, og syntes det blir spennende å se hvordan spillet flyter med et helt nytt individ med i bildet.
De er alle enige om at teater og musikal betyr mye. Menneskene og miljøet beskrives som noe helt eget, og de er takknemlig for alle menneskene de har møtt.
Det gis rom for å være seg selv fullt og helt, uten at det er noe “riktig” og “galt”.
Emilie Kolshus skal søke videre utdanning neste år, og jeg lurte i den forbindelse lurte vi på om musikal var noe hun ønsket å fortsette med.
Jeg får et veldig tydelig svar tilbake: Absolutt!
Det har vært den store drømmen helt fra hun var liten, sier hun. Hun har så lenge hun kan huske sunget og laget show for familie og venner, og hun tror rett og slett at hun er født litt til å være et showmenneske.
Emilie elsker å drive med dette, og det er ikke noe hun vil gi slipp på.
Vi gleder oss stort til forestillinger, og til å se disse jentene briljere på scenen!